søndag 14. november 2010

Beowulf - frå sogn til film


”Beowulf” er eit gamalt heltekvad frå 700-tallet. Sognet handlar om drømmen om bli husket og skaffa seg eit namn, der helten Beowulf skal redde danene frå to demonar eller monster. Som dei fleste historier frå middelalderen har ikkje heller denne historia nokon forfattar eller ”skapar” som vi veit noko om. Antakelig har sognet om Beowulf gått frå munn til munn lenge, før det omsider ble skrive ned av ein ukjent. Seinare har sognet blitt  filmatisert fleire gonger, men eg skal sammenlikne handlingane frå det ”originale sognet” og den nyaste filmatiserte kreasjonen; Beowulf (3D), 2007.

Vi finner mange forskjellar mellom sognet og filmen, og den første forskjellen finner vi allereie i begynninga. I innleiinga i heltekvadet får vi vite mykje om helten Beowulfs fortid og ungdom, mens i filmen startar vi midt i handlinga når monstret ”Grendel” angriper danene i grindhallen ”Heorot”. Ein anna forskjell er hovudpersonen. I sognet får vi høre at Beowulf er ein snill, real og beskjeden person. Han søker ikkje makt og ære, men han vil bli husket. I filmen opplever ein ham som ein ”skrytande skrikhals” og ein som vil ha makt og er lett å påverke. Eit eksempel er at i sognet når ein av hirdmennene til kongen, Unferth, hissar seg opp mot Beowulf og Beowulf svarer ham: ”Eg er her for å kjempe mot Grendel, ikkje ein av kongens menn.” I filmen derimot begynner han å lekse opp om alle sjømonstra han har drepe og alle heltedådane han gjorde under kappløpet med bestevennen Breca.

Det finnast så mange ulikheitar at å liste opp alle vil ta lang tid. I Beowulfs møte med demonen Grendel har han med seg 13 menn og bare ein av dei dør. I filmen får vi sjå fleire lik og her har også Beowulf med seg 14 krigarar. Ein annen forskjell er at Beowulf har mareritt like før noko ille skal skje.

Men dei største ulikskapane finner vi på Grendels mor og forholdet mellom henne og Beowulf og kongen, Hrotghar. I sognet får vi vite at Beowulf dykkar ned i eit bønnlaust tjern og dreper ”utysket” av ein demon og returnerer tilbake. I filmen blir Grendels mor illustrert som ei vakker kvinne og her dykkar ikkje Beowulf i ein time før han finner henne, han går rett inn i hula hennar. I tillegg til dette drep han ho ikkje der og da, han inngår ein pakt med henne om at om hun får eit gyllent horn og om Beowulf gir ho ein son skal han bli konge og herske så lenge hun har hornet. Når han da kjem tilbake og seier han har drepe henne trur ikkje kong Hrotghar på han, fordi han gjorde same feilen sjølv mange år tidligare. Like etter tar han sitt eiga liv.

Som nemnt tidligare opplever ein filmens versjon av Beowulf som meir arrogant enn sognes. I filmen vil han bli konge og påtek seg oppgåva så snart det er mulig, mens i sognet søkar han ikkje makta han tar han ikkje fordi han vil, men fordi blir nøydt.

Som man kan sjå tidligare i teksten er det mange ulikheitar mellom sognet og filmen, og det er fleire som ikkje er nemnt her. Men man må likevel legge merke til det som tidligare har blitt henvist som ”dei største ulikskapane”. På slutten av sognet er det ein uheldig mann som vekker ein drage til live. Og her døyr omsider Beowulf i armane til sin yngste medhjelper og ætling, Wiglaf. I teksten spør Wiglaf: ”Var det verdt det?” Beowulf spør så:” Vil dykk huske meg?” Wiglaf: ”Alltid.” Beowulf: ”Da var det verdt det.” I filmen vaknar draga til liv ved at ein tenar finner det saknande kongehornet. Her dør også omsider Beowulf, også her er Wiglaf ved hans side, men her har vi kjennskap til ham gjennom heile historia og han er like gamal som Beowulf. I tillegg er dragen Beowulfs eigen sønn, og dragen blir sendt av trollkjerringa. I sognet blir Beowulf begravd under ein stor haug, mens i filmen blir han sendt ut i ein brennande båt.

Grunnen til alle disse uliksapane kan tolkes på fleire måtar, men grunnen til dei, etter mi meining, er kva som er essensielt og kva folk tenkjer på idag. I tillegg til å gjere handlinga meir dramatisk og spennande er ting som utroskap, makt og penger meir essensielt idag enn det var på 700-talet da sognet blei skrive. I sognet handlar det meir om å skaffa seg eit namn og bli husket. Dette er sjølvsagt også viktig idag, men folk huskar ”dei gamle heltane” for de dei er uansett.

fredag 1. oktober 2010

Det kommer en dag i morgen

«It's a beautiful day», sang Bono for 30 år siden. Den norske folkehelten med kallenavnet «Giganten» ga ut en sang med en liknende tittel i 2003 på albumet «Støv og stjerner». «Vår Beste Dag» var kanskje en av Erik Byes siste verker.

«Vår beste dag» er en sang tekst på tre vers og 24 verselinjer som tar oss igjennom en dag fra solen står opp, til dag igjen blir til natt. Teksten forteller en historie om alt det fantastiske vi tar for gitt i hverdagen og får oss til å tenke. I hverdagen tenker man sjelden på hvor vakker sola og himmelen kan være når natt blir til dag og når sola byttes ut med månen, eller hvor fantastisk et stille og klart et vann kan være på en solskinnsdag.

I selve teksten finner vi flere virkemidler, men det som kanskje går igjen oftest er besjelinger. Dette er med på å løfte teksten opp på et høyere nivå og det får man til å tenke. Det er flere eksempler i teksten, men det man kanskje gir størst oppmerksomhet er; ”Solen løfter sin trompet mot munnen”. I tillegg til at dette er en besjeling, på grunn av det faktum at ”solen løfter”, kan det også karakteriseres som en metafor. Når Bye synger dette mener han egentlig at solen står opp. Det er også flere og mer tydelige metaforer i teksten, noe som gjør teksten mer ”fyldig” og spennende. Et eksempel man kanskje legger spesielt merke til er; ”Kom å lytt til dypet når vi ror mot dag”. Det han egentlig mener med denne metaforen er at man må legge merke til alt det fine når morgen blir til dag, alle de små tingene, temperaturen stiger, solen varmer, fuglekvitter og lignende. Disse er nok de to mest sentrale virkemidlene.

Men vi finner også andre virkemidler bl.a. gjentakelser. Vi har her for eksempel de to siste setningene i de to første og nesten det siste verset, i tillegg er versene satt opp likt. Alle starter med at vi må lytte til ting rundt oss, mens andre verselinje i hvert avsnitt alltid består av en besjeling. Med andre ord, mange eksempler på gjentakelser.

Melodien til ”Vår beste dag” er en rolig komposisjon av en slags ballade. Komposisjonen består ikke av mange instrumenter, men dette er slett ingen dårlig ting. Dette er med på å få teksten til å beholde sitt rolige preg, noe som igjen stemmer bra over med sangteksten, som man får inntrykk av er en rolig tekst som prøver å få oss til å tenke.

Bildene i selve videoen stemmer også bra over med sangen. De veksler mellom, å framstille de språklige bildene vi forestiller oss, som for eksempel; ” Løfterik er tonen i et fiskevak”, der vi får se et klart, blankt vann der en fisk blotter oss med sitt nærvær i et lite øyeblikk, og med å vise noe tilfeldig, men som likevel passer med tekstens lyrikk.

Teksten, musikken og bildene har alle faktorer som får deg til å tenke. Når vi setter disse sammen forsterkes dette og den ene fyller på en måte de andres svakheter. Som begrunnet tidligere ser man at man fortsatt kan gå med høyt hode og rak rygg om man kaller dette en sammensatt tekst.

Det Erik Bye prøver å si med denne teksten er at man må legge merke til alle de vakre fenomenene som man opplever hver eneste dag. Han mener man må takke for alle de små gledene man opplever hver dag. Bye tar oss igjennom en dag der han hele tiden påpeker at det skal ikke mye til for at ”Dagen i dag, den skal bli vår beste dag”, og vi ikke har en topp dag skal vi likevel gå med hevet hode fordi det kommer en dag i morgen, og dagen etter det osv. noe som betyr at vi har mange sjanser til å få en fantastisk dag.

søndag 26. september 2010

Gigantmøte i "Ranheim til topps"



I morgen, søndag 26.September, går det prestisjetunge motbakkeløpet "Ranheim til topps" av stabelen. Ikke mindre enn 430 høydemeter skal forseres når storkanonene legger ut på den snaue 6km lange løypa. På startstreken kl. 1400 imorgen(Søndag) finner vi navn som Martin Rindalsholt, Øyvind Larsen og selveste Ranheimdronninga, Trude Nonstad Fornes. Kanskje dukker også Strindheimkanonene, Jørgen Brevik og Simen Bækken opp, som begge er hete topp 10 kandidater i hver sin klasse. Undertegnede håper derfor på en respektabel plassering i det som vil bli et "rotterés" fra Ranheim Idrettspark i morgen.



mandag 20. september 2010

Grenda drep igjen

enNovella ”Liket” er skrive i 1949. Han kom sida ut i ei novellesamling, ”Nesler” i 1952. Teksten er skrive av den norske forfattaren og journalisten Tor Jonsson.

Teksten handlar om Eg-personen og Arne. Arne flytta til Grenda i ungdomsåra, og han og eg-personen blei gode venar. I fjortenårsalderen fekk Arne ein augesjukdom. Da han blei utskreve kom han heim i ein gråkvit anorakk, og det er her historia begynner.

Når Arne kjem tilbake gror det fram ein pinleg stilna, det er på nippet til å bryte ut ein bølgje av latter. Så kjem Anders og kjem med den spydigheita alle tenkte; - Han har fått på seg likskjorta! Da var latteren lette laus, alle skratta av Arne, også eg-personen som skulle vere hans beste ven. Vi ser allereie her kor svakt mennesket er. Eg-personen kunne vore ein god ven, og skjerma Arne for mobbinga, men han beskyttar heller seg sjølv ved å ”gå over til den vonde sia”. Likevel er dei venar, enda så mange gonger dette gjentar seg. Tilslutt taklar ikkje Arne dette lenger og tek sitt eiga liv.

Det er mange verkemidla i ”Liket”, men eg legg mest merke til metaforane, og kanskje spesielt ein metafor, nemlig ”liket”. Når grenda roper på ”liket” meiner dei Arne, men likevel meiner eg at den dagen Arne kom heim frå sjukehuset, skritta ut av bilen, døyde han litt. Da alle begynte å mobbe han, mista han stoltheit, ære og kanskje det som han trengte mest da han mista livet sitt, sin beste ven.

Elles er det fleire besjelinga i teksten, f. eks ”haustdagen som brenn” og ”Grenda glefsa etter livet mitt og”. Slike virkemidla meine eg at er med på å gi teksten ein annen dimensjon. Han blir enklare å lese, samt meir rørande og djup.

Liket” går igjen fleire gonger i teksten. Allereie i overskrifta blir vi oppmerksame på dette og det blir gjentatt fleire gonger. Her ser vi da eit anna virkemiddel, nemlig gjentaking, noko som ikkje er det viktigaste i ei novelle. Det som er viktig er hint om kva som har skjedd, og viktigare det som ska skje. Når vi allereie i overskrifta blir presentert for utsaknet ”liket” er det eit hint, eller frampeik, om kva som ska skje.

Som nemnt tidligare blei Arne utsett for mobbing. Derfor meiner eg at temaet for denne novella er mobbing. For oss som kjennar til litt av historia til forfattaren Tor Jonsson veit vi at han hadde ein vanskeleg barndom. Mora var sjuk og faren blei drive bort frå husmannsgarden. Han hadde eit vanskeleg sinn og var ein einstøing. Det at han snakkar av erfaring merker vi med at han veit korleis det er å vere utsett for mobbing, og det å vere redd for å gripe inn. Tor Jonsson tok også sitt eiga liv, noko som var ein stor grunn til at novellesamlinga blei gidd ut året etterpå.

Eg meiner motivet, det Jonsson prøver å uttrykke her er at vi ikkje må plage andre, at vi må vite kor grensa går, både mobbaren og offeret. Eg vil avrunde med eit sitat frå den avdøde forfattar og ber deg om å tenke på det, som han så klokt skriver i siste avsnitt: ”Liket, det er ikkje berre Arne lenger no når eg skriv desse orda. Det er noko ulykkeleg, stilt, ei bunden kraft. Det er alle desse redde, innestengde menneske, som knuser kvarandre og jagar kvarandre inn at i ei innestengt verd. Liket, det er alle som dagleg døyr og drep i ei verd der lykka er nær og berrsynt og livsens evangelium kan formast med to ord: Ver uredd.”

søndag 12. september 2010

Girl Of The Rail

Hei igjen. Det jeg vil åpne min bloggkarriere med er å vurdere en annen og mer rutinert blogger enn undertegnede. Jeg skal vurdere bloggen til Rachel Nordtømme, bedre kjent som Petter Northug Jrs. Kjæreste. Hun har fått en del oppmerksomhet den siste tiden grunnet hennes opptreden under The World Series of Poker i Las Vegas tidligere i år der hun ble nominert til den peneste jenta under turneringen. Men nok om det.



Vurdering:


Førsteinntrykk:

Når du kommer inn på bloggen er det første du får øye på en stor header som dekker så og si hele skjermen. Dette er et meget fint bilde av ei jente på en friidrettsbane og du får derfor også et innblikk i hva den jenta driver med. Når du «scroller» litt ned på siden finner du mange fine innlegg, med mange bilder, og innleggene er heller ikke så lange at man må jobbe for å lese de.

Karakter 5


Skrivemåten:

Jeg synes skrivemåten her er ganske bra. Språket er ikke altfor formelt og heller ikke kjedelig og som jeg sa i stad er ikke innleggene for lange, så det er ikke vanskelig å få med seg innholdet. Det er heller ikke mange skrivefeil, selv om jeg savner noen komma her og der, men det er bare en bagatell.

Karakter 5



Design:

Som jeg nevnte tidligere er headeren meget bra. Den fanger oppmerksomheten din og du får lyst til å lese mer. Det er også god balanse mellom bilder og tekst, og bildene er som regel bra og understreker temaet de handler om. Det jeg savner er litt mer farger og noe som kan «piffe opp» bloggen litt, men ellers er designet meget bra.

Karakter 5-



Helhet:

En oversiktlig og interessant blogg med jevnlige oppdateringer, og bra med bilder og videoer. Pen jente som virker som hun er godt likt av alle.

Sluttkarakter: 5



Link: www.rachelnordtomme.blogg.no

lørdag 11. september 2010

Debuten!

Da er vi i gang, bloggen er klar. Her vil jeg selvfølgelig dele mine innerste tanker og følelser med dere lesere. Alt fra "dagens outfit" til "Spørsmålsrunde". Så jeg ser fram til å endelig begynne å blogge noe jeg desverre ikke har hatt tid til i min travle hverdag, men når jeg endelig fikk muligheten gjennom norskfaget på Heimdal VGS var det nesten for godt til å være sant. Så heng med. Snakkes.