Romantikken
Romantikken er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom begynnelsen av 1800-tallet. Man kan ikke sette et rundt tall på når den tok slutt i og med at noen former av kulturen varte lengre enn andre.
Vi finner både ny og mer moderne kunst i romantikken, men først og fremst var den endringen i den litterære delen som har satt størst spor, og det er det jeg kommer til å legge vekt på.
I tiden før romantikken var det Gud som stod i sentrum av det nesten alt, men det skjedde en endring. I naturromantikken mener man at Gud finnes i alt, i trær, blomster og busker. En annen måte å tenke på var at Gud ikke lenger stod i sentrum, men at mennesket gjorde det. Disse tankene påvirket også litteraturen under romantikken og det som preget litteraturen var følelser, inspirasjon og frihet. Forfatterne hadde sans for det ekte og det opprinnelige, det naturlige. Dette gav ikke forfatterne mange temaer å velge i og temaet kjærlighet går ofte igjen. Men kjærligheten blir vektlagt annerledes enn det vi tenker på. Avstandsforelskelse og drømmer går ofte foran fysiske forhold.
Som nevnt tidligere stod også naturen sentralt under romantikken, og spesielt pga at man mente at Gud hadde bosatt seg i alt, ved hjelp av ånder og sjeler.
De litterære virkemidlene er ikke så ulike som de vi har i dag, selv om forfatterne ofte heller ville antyde enn å beskrive. Noen virkemidler som ofte ble brukt var symboler og metaforer, slik at du måtte lese mellom linjene for å forstå. Mange romantikere så på seg selv som noe midt mellom himmel og jord og det hissige bruket av det å si noe som betyr noe annet kan understreke dette. Det viktigste virkemidlet var kanskje likevel besjelinger som var ekstremt essensielt for å tilføre naturen kropp og sjel.
I Norge kom romantikken for alvor inn i samfunnet etter 1814. Selv om også ideene fra resten av Europa også stod sentralt, var det hovedsakelig nasjonalromantikken, jakten på det urnorske, som var viktigst. Du kjenner kanskje til Asbjørnsen og Moe? De dro landet rundt og samlet inn sagn og eventyr, fra bønder og andre på landsbygda, som hadde gått fra munn til munn i generasjoner. Disse ble gitt ut i flere eksemplarer slik at rikfolkene også kunne oppleve historiene.
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland er en av de mest kjente norske dikterne gjennom tidene. Han ble født i Kristiansand den 17. Juni 1808. Wergeland var radikal og nyskapende. I motsetning til andre forfattere (eks Welhaven) skrev han det som lå ham på hjertet og brydde seg ikke om rim og rytme. Temaene hans var hovedsakelig kjærlighetsrelaterte. Henrik Wergeland fant stor inspirasjon i den sveitsisk-franske filosofen og lyrikeren Jean-Jacques Rousseau. Rousseau mente at barn var det viktigste i livet og at ”frihet” var viktig, han var blant filosofene hvis ideer inspirerte den franske revolusjon. Med frihet mener man her hovedsakelig folkesuvernenitetsprinsippet som går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv. Wergeland skrev flere større og mindre frihetsverk. I 1840 revolusjonerte han landet ved å gi ut den første samlingen med barnedikt.Med andre ord har Wergeland tilført Norge en hel del. Vi kan godt si at han på en måte, som Rousseau i Franrike, startet en slags norsk revolusjon innenfor norsk litteratur, og selv om han døde så altfor tidlig i 1845 skrev han dikt og verker fram til han ikke lenger kunne bevege pennen.
