Oppgave 1
1. Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjonssykdom som er forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen er nå relativt sjelden i Norge, og smitten importeres som regel fra utlandet. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige problemer. Den gode nyheten er at syfilis vanligvis kan helbredes med penicillin eller et annet antibiotikum. Smitte skjer vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Smittestedet er hovedsakelig i eller ved kjønnsorganene eller i munnen.
Det kan være vanskelig å snakke om kjønnssykdommer i våre dager siden man ofte kan bli sett på som skitten eller smittefarlig, og dermed blir man sett på som ekkel og vil dermed ha mindre sjans for seksuell omgang. Det kan selvfølgelig være mange andre grunner til at folk ikke sier dette. En person som er diagnosert HIV-positiv, men har viruset under kontroll, og ikke lenger er smittefarlig vil jo likevel bli møtt med en skepsis i dagens samfunn. Mange tør antakelig ikke å være nær den personen.
I 2006 ble det meldt 65 tilfeller av primær, sekundær eller tidlig latent syfilis, mot 24 tilfeller i 2005.
Det er vanskelig å si om Osvald virkelig var syk, eller om han var hypokonder. Han levde et liv i Paris der han selvfølgelig kunne pådratt seg sykdommen. Han sa i teksetn at det var: “fedrenes synder”. Syfilis er ikke arvelig, så det kan vi utelukke. Væremåten til faren er mer arvelig og som kjent fløy han rundt å feide over alt han kunne finne. Derfor kan Osvald ha fulgt i farens fotspor og at han da pådro seg denne sykdommen. Noe som likevel gjør at vi ikke kan trekke noen konkret slutning er at Osvald vokste opp langt unna faren og moren sin. Han har derfor ikke sett på farens væremåte og kjenner bare faren gjennom morens brev. At han på den måten skal ha blitt som sin far er derfor for meg litt uforståelig.
Oppgave 2
2. I Norge er det ulovlig med barmhjertighetsdrap og dødsønske. Likevel har mange jobbet siden 70-tallet med å legalisere det på folk som lider av en uhelbredelig sykdom. I nederland er det annerledes. Loven slår fast at eutanasi er tillatt når pasienten har bedt om det gjentatte ganger, når pasientens lidelser er utålelige og når legen på forhånd har rådført seg med en kollega. Legen må også rapportere dødsårsaken til kommunens gravferdsagent med relevante opplysninger etter loven om begravelse og kremering. Lovlig siden 2002.
Mitt forhold til barmhjertighetsdrap er blandet. Jeg tror det kommer helt an på situasjon og person om jeg ville utført det. Om en person som stod meg veldig nær hadde bedt om det, og virkelig hadde ønsket det, samt at personen hadde lidd under en uhelbredelig sykdom, tror jeg at jeg kunne utført det. Også i krig, om jeg hadde sett en person ligge og blødd til døde, om han hadde bedt meg om å gjøre ende på lidelsene hans, kunne jeg satt en kule i hodet hans. Men når alt dette er sagt synes jeg det er vanskelig å trekke noen konklusjon med tanke på dette. Det er vanskelig å si her og nå om jeg kunne gjort det, når jeg aldri har vært i denne situasjonen.
Kilder: Wikipedia.org
