Det norske språket er påvirket av flere andre språk. Det hele startet for om lag 1800 år siden, da det felles skandinaviske språket ”urnordisk”, er blitt funnet på runeinskripsjoner. 300 år senere ble det gjort forandringer i språket, ord ble forkortet osv. Disse forandringene utviklet seg videre til ”norrønt”. På grunn av vikingenes tokter hadde Norrønt store likheter med gammelengelsk, og forskjellene er minimale, omtrent som forskjellen på norsk og svensk i dag. Noen hundre år senere kommer unionstiden der skriftspråket i Norge naturlig nok blir dansk, grunnet at vi er ”under” Danmark. Men utover 17-1900 tallet begynte norske diktere å bruke særnorske ord, dette var begynnelsen på et eget skriftspråk. Midt på 1800-tallet var det en mann som het Ivar Aasen. Han reiste rundt og samlet særtrekk fra alle dialektene. I 1848 gav han ut en norsk grammatikkbok. Aasen regnes som grunnleggeren av det norske skriftspråket; nynorsk. Knud Knudsen kom med ideen om å lage et skriftspråk der vi stadig fornorsket dansk. Hvis du i dag ser på det norske skriftspråket bokmål vil du se flere likheter med det danske. I 1907 kom den første rettskrivningen på Knudsens prinsipper, kaldt bokmål. Knudsen regnes som bokmålets far. I nyere tid har språket stadig forandret seg. Vi har importert ord fra andre språk, og spesielt engelsk. Flere engelske ord finnes nå i norske ordbøker, og mange av ordene har også blitt fornorsket (baconà beiken). Det muntlige språket har forandret seg enormt det siste tiåret. Innvandring og stadig mer reising til varmere strøk har gitt det muntlige språket flere nye ord, og spesielt ungdom har tatt til seg ord og uttrykk fra andre språk. Du hører sjelden noen unge si; ”kult” lengre, det ordet ungdom bruker isteden er ofte det engelske ordet; ”nice”. Her har man mange eksempler, men å ta opp alle her ville tatt like lang tid som det tok Ivar Aasen å gå rundt og samle særtrekk fra alle dialektene. Dette er en kort oversikt over hvordan det norske språk har forandret seg opp igjennom årene, og vi kan takke flere av de ovenfor for det skriftspråket vi har i dag.
