Faktaoppgaver til Henrik Ibsens "Gjengangere"

Oppgave 1

1.      Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjonssykdom som er forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen er nå relativt sjelden i Norge, og smitten importeres som regel fra utlandet. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige problemer. Den gode nyheten er at syfilis vanligvis kan helbredes med penicillin eller et annet antibiotikum. Smitte skjer vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Smittestedet er hovedsakelig i eller ved kjønnsorganene eller i munnen. 

Det kan være vanskelig å snakke om kjønnssykdommer i våre dager siden man ofte kan bli sett på som skitten eller smittefarlig, og dermed blir man sett på som ekkel og vil dermed ha mindre sjans for seksuell omgang. Det kan selvfølgelig være mange andre grunner til at folk ikke sier dette. En person som er diagnosert HIV-positiv, men har viruset under kontroll, og ikke lenger er smittefarlig vil jo likevel bli møtt med en skepsis i dagens samfunn. Mange tør antakelig ikke å være nær den personen.

I 2006 ble det meldt 65 tilfeller av primær, sekundær eller tidlig latent syfilis, mot 24 tilfeller i 2005.

Det er vanskelig å si om Osvald virkelig var syk, eller om han var hypokonder. Han levde et liv i Paris der han selvfølgelig kunne pådratt seg sykdommen. Han sa i teksetn at det var: “fedrenes synder”. Syfilis er ikke arvelig, så det kan vi utelukke. Væremåten til faren er mer arvelig og som kjent fløy han rundt å feide over alt han kunne finne. Derfor kan Osvald ha fulgt i farens fotspor og at han da pådro seg denne sykdommen. Noe som likevel gjør at vi ikke kan trekke noen konkret slutning er at Osvald vokste opp langt unna faren og moren sin. Han har derfor ikke sett på farens væremåte og kjenner bare faren gjennom morens brev. At han på den måten skal ha blitt som sin far er derfor for meg litt uforståelig.

Oppgave 2

2.      I Norge er det ulovlig med barmhjertighetsdrap og dødsønske. Likevel har mange jobbet siden 70-tallet med å legalisere det på folk som lider av en uhelbredelig sykdom. I nederland er det annerledes. Loven slår fast at eutanasi er tillatt når pasienten har bedt om det gjentatte ganger, når pasientens lidelser er utålelige og når legen på forhånd har rådført seg med en kollega. Legen må også rapportere dødsårsaken til kommunens gravferdsagent med relevante opplysninger etter loven om begravelse og kremering. Lovlig siden 2002.

Mitt forhold til barmhjertighetsdrap er blandet. Jeg tror det kommer helt an på situasjon og person om jeg ville utført det. Om en person som stod meg veldig nær hadde bedt om det, og virkelig hadde ønsket det, samt at personen hadde lidd under en uhelbredelig sykdom, tror jeg at jeg kunne utført det. Også i krig, om jeg hadde sett en person ligge og blødd til døde, om han hadde bedt meg om å gjøre ende på lidelsene hans, kunne jeg satt en kule i hodet hans. Men når alt dette er sagt synes jeg det er vanskelig å trekke noen konklusjon med tanke på dette. Det er vanskelig å si her og nå om jeg kunne gjort det, når jeg aldri har vært i denne situasjonen.

Kilder: Wikipedia.org

Bærekraftig Utvikling

Gula Gula – Mari Boine

Mari Boine er en samisk sanger og musiker som har modernisert den samiske folketonen med innslag av jazz og rock. Hun laget også musikken til den norske spillefilmen «Kautokeinoopprøret».

"Gula Gula" er den mest kjente sangen fra Mari Boines album med samme navn. Den kom ut i 1989. "Gula Gula" besitter en meget gripende tekst. Den handler om måten vi mennesker er med på å ødelegge moderjord på, og at det må ta slutt. Den sier: hør på våre forfedres stemmer. De spør hvorfor vi lar jorda bli forurenset, forgiftet og utslitt. De minner oss på hvor vi kommer fra. DE sier at jorda er vår mor, hvis vi dreper den, dør vi med den.

Jeg har valgt denne videoen av «Gula Gula»:  http://www.youtube.com/watch?v=QlIMqqd2nsU. Den viser på hvilken måte mennesker forurenser jorden på, og den gir spesielt innblikk i testing av våpen, og spesielt atomvåpen, under den kalde krigen. Samspillet mellom musikk og bilde er meget bra og det får oss til å tenke. Mari Boines smått magiske røst fører luller oss inn i en transe som gjør at ingenting blir viktigere enn det hun formidler. Selv om man ikke skjønner samisk, og ikke forstår teksten, skjønner man likevel hva den handler om i det store og hele. Vi føler medlidenhet og får en ekstra glød til å kjempe mot global oppvarming, samt sette en stopper for all forurensing av den sorten som blir framstilt i videoen.

Adaptasjon - HP og Ildbegeret

Jeg har valgt temaet adaptasjon, som betyr å overføre innholdet fra en tekst/bok/film o.l til en annen form. Her har jeg valgt å sammenligne boka og filmen "Harry Potter og Ildbegeret". Det jeg skal fokusere mye på i selve oppgaven vil være: Hvilke likheter og forskjeller finner vi mellom boka og filmen? Hva kan grunnen være til at de eventuelle endringene har funnet sted? Dette er bare et par av de problemstillingen jeg må ta hensyn til i denne oppgaven.

Norsk språk og dets ferd mot noe eget

Det norske språket er påvirket av flere andre språk. Det hele startet for om lag 1800 år siden, da det felles skandinaviske språket ”urnordisk”, er blitt funnet på runeinskripsjoner. 300 år senere ble det gjort forandringer i språket, ord ble forkortet osv. Disse forandringene utviklet seg videre til ”norrønt”. På grunn av vikingenes tokter hadde Norrønt store likheter med gammelengelsk, og forskjellene er minimale, omtrent som forskjellen på norsk og svensk i dag. Noen hundre år senere kommer unionstiden der skriftspråket i Norge naturlig nok blir dansk, grunnet at vi er ”under” Danmark. Men utover 17-1900 tallet begynte norske diktere å bruke særnorske ord, dette var begynnelsen på et eget skriftspråk. Midt på 1800-tallet var det en mann som het Ivar Aasen. Han reiste rundt og samlet særtrekk fra alle dialektene. I 1848 gav han ut en norsk grammatikkbok. Aasen regnes som grunnleggeren av det norske skriftspråket; nynorsk. Knud Knudsen kom med ideen om å lage et skriftspråk der vi stadig fornorsket dansk. Hvis du i dag ser på det norske skriftspråket bokmål vil du se flere likheter med det danske. I 1907 kom den første rettskrivningen på Knudsens prinsipper, kaldt bokmål. Knudsen regnes som bokmålets far. I nyere tid har språket stadig forandret seg. Vi har importert ord fra andre språk, og spesielt engelsk. Flere engelske ord finnes nå i norske ordbøker, og mange av ordene har også blitt fornorsket (baconà beiken). Det muntlige språket har forandret seg enormt det siste tiåret. Innvandring og stadig mer reising til varmere strøk har gitt det muntlige språket flere nye ord, og spesielt ungdom har tatt til seg ord og uttrykk fra andre språk. Du hører sjelden noen unge si; ”kult” lengre, det ordet ungdom bruker isteden er ofte det engelske ordet; ”nice”. Her har man mange eksempler, men å ta opp alle her ville tatt like lang tid som det tok Ivar Aasen å gå rundt og samle særtrekk fra alle dialektene. Dette er en kort oversikt over hvordan det norske språk har forandret seg opp igjennom årene, og vi kan takke flere av de ovenfor for det skriftspråket vi har i dag.

Romantikken og Wergelands "Norske revolusjon"

Romantikken

Romantikken er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom begynnelsen av 1800-tallet. Man kan ikke sette et rundt tall på når den tok slutt i og med at noen former av kulturen varte lengre enn andre.

Vi finner både ny og mer moderne kunst i romantikken, men først og fremst var den endringen i den litterære delen som har satt størst spor, og det er det jeg kommer til å legge vekt på.

I tiden før romantikken var det Gud som stod i sentrum av det nesten alt, men det skjedde en endring. I naturromantikken mener man at Gud finnes i alt, i trær, blomster og busker. En annen måte å tenke på var at Gud ikke lenger stod i sentrum, men at mennesket gjorde det. Disse tankene påvirket også litteraturen under romantikken og det som preget litteraturen var følelser, inspirasjon og frihet. Forfatterne hadde sans for det ekte og det opprinnelige, det naturlige. Dette gav ikke forfatterne mange temaer å velge i og temaet kjærlighet går ofte igjen. Men kjærligheten blir vektlagt annerledes enn det vi tenker på. Avstandsforelskelse og drømmer går ofte foran fysiske forhold.

Som nevnt tidligere stod også naturen sentralt under romantikken, og spesielt pga at man mente at Gud hadde bosatt seg i alt, ved hjelp av ånder og sjeler.

De litterære virkemidlene er ikke så ulike som de vi har i dag, selv om forfatterne ofte heller ville antyde enn å beskrive. Noen virkemidler som ofte ble brukt var symboler og metaforer, slik at du måtte lese mellom linjene for å forstå. Mange romantikere så på seg selv som noe midt mellom himmel og jord og det hissige bruket av det å si noe som betyr noe annet kan understreke dette. Det viktigste virkemidlet var kanskje likevel besjelinger som var ekstremt essensielt for å tilføre naturen kropp og sjel.

I Norge kom romantikken for alvor inn i samfunnet etter 1814. Selv om også ideene fra resten av Europa også stod sentralt, var det hovedsakelig nasjonalromantikken, jakten på det urnorske, som var viktigst. Du kjenner kanskje til Asbjørnsen og Moe? De dro landet rundt og samlet inn sagn og eventyr, fra bønder og andre på landsbygda, som hadde gått fra munn til munn i generasjoner. Disse ble gitt ut i flere eksemplarer slik at rikfolkene også kunne oppleve historiene.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland er en av de mest kjente norske dikterne gjennom tidene. Han ble født i Kristiansand den 17. Juni 1808. Wergeland var radikal og nyskapende. I motsetning til andre forfattere (eks Welhaven) skrev han det som lå ham på hjertet og brydde seg ikke om rim og rytme. Temaene hans var hovedsakelig kjærlighetsrelaterte. Henrik Wergeland fant stor inspirasjon i den sveitsisk-franske filosofen og lyrikeren Jean-Jacques Rousseau. Rousseau mente at barn var det viktigste i livet og at ”frihet” var viktig, han var blant filosofene hvis ideer inspirerte den franske revolusjon. Med frihet mener man her hovedsakelig folkesuvernenitetsprinsippet som går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv. Wergeland skrev flere større og mindre frihetsverk. I 1840 revolusjonerte han landet ved å gi ut den første samlingen med barnedikt.

Med andre ord har Wergeland tilført Norge en hel del. Vi kan godt si at han på en måte, som Rousseau i Franrike, startet en slags norsk revolusjon innenfor norsk litteratur, og selv om han døde så altfor tidlig i 1845 skrev han dikt og verker fram til han ikke lenger kunne bevege pennen.

William Shakespeare - Kongen av renessansen

Shakespeare ble født midt på 1500-tallet. Han var en forfatter, dramatiker og en fremragende skuespiller. Han betraktes som kanskje verdens fremste dramatiker. Shakespeare levde på 1500-1600tallet, altså under renessansen. Han er kjent for sine 38 skuespill og 154 sonetter, skuespillene var både komedier, tragedier, historiske skuespill og eventyr. Mest kjent er han kanskje likevel for sine romantiske tragedier. Alle kjenner verkene Romeo og Julie, Hamlet og Julius Caesar. Både Romeo og Julie og Hamlet har blitt filmatisert en eller flere ganger. Hans skuespill blir fortsatt dramatisert verden over den dag i dag. 

Kjenner dere noen av stykkene til Shakespeare?

Beowulf - frå sogn til film

”Beowulf” er eit gamalt heltekvad frå 700-tallet. Sognet handlar om drømmen om bli husket og skaffa seg eit namn, der helten Beowulf skal redde danene frå to demonar eller monster. Som dei fleste historier frå middelalderen har ikkje heller denne historia nokon forfattar eller ”skapar” som vi veit noko om. Antakelig har sognet om Beowulf gått frå munn til munn lenge, før det omsider ble skrive ned av ein ukjent. Seinare har sognet blitt  filmatisert fleire gonger, men eg skal sammenlikne handlingane frå det ”originale sognet” og den nyaste filmatiserte kreasjonen; Beowulf (3D), 2007.

Vi finner mange forskjellar mellom sognet og filmen, og den første forskjellen finner vi allereie i begynninga. I innleiinga i heltekvadet får vi vite mykje om helten Beowulfs fortid og ungdom, mens i filmen startar vi midt i handlinga når monstret ”Grendel” angriper danene i grindhallen ”Heorot”. Ein anna forskjell er hovudpersonen. I sognet får vi høre at Beowulf er ein snill, real og beskjeden person. Han søker ikkje makt og ære, men han vil bli husket. I filmen opplever ein ham som ein ”skrytande skrikhals” og ein som vil ha makt og er lett å påverke. Eit eksempel er at i sognet når ein av hirdmennene til kongen, Unferth, hissar seg opp mot Beowulf og Beowulf svarer ham: ”Eg er her for å kjempe mot Grendel, ikkje ein av kongens menn.” I filmen derimot begynner han å lekse opp om alle sjømonstra han har drepe og alle heltedådane han gjorde under kappløpet med bestevennen Breca.

Det finnast så mange ulikheitar at å liste opp alle vil ta lang tid. I Beowulfs møte med demonen Grendel har han med seg 13 menn og bare ein av dei dør. I filmen får vi sjå fleire lik og her har også Beowulf med seg 14 krigarar. Ein annen forskjell er at Beowulf har mareritt like før noko ille skal skje.

Men dei største ulikskapane finner vi på Grendels mor og forholdet mellom henne og Beowulf og kongen, Hrotghar. I sognet får vi vite at Beowulf dykkar ned i eit bønnlaust tjern og dreper ”utysket” av ein demon og returnerer tilbake. I filmen blir Grendels mor illustrert som ei vakker kvinne og her dykkar ikkje Beowulf i ein time før han finner henne, han går rett inn i hula hennar. I tillegg til dette drep han ho ikkje der og da, han inngår ein pakt med henne om at om hun får eit gyllent horn og om Beowulf gir ho ein son skal han bli konge og herske så lenge hun har hornet. Når han da kjem tilbake og seier han har drepe henne trur ikkje kong Hrotghar på han, fordi han gjorde same feilen sjølv mange år tidligare. Like etter tar han sitt eiga liv.

Som nemnt tidligare opplever ein filmens versjon av Beowulf som meir arrogant enn sognes. I filmen vil han bli konge og påtek seg oppgåva så snart det er mulig, mens i sognet søkar han ikkje makta han tar han ikkje fordi han vil, men fordi blir nøydt.

Som man kan sjå tidligare i teksten er det mange ulikheitar mellom sognet og filmen, og det er fleire som ikkje er nemnt her. Men man må likevel legge merke til det som tidligare har blitt henvist som ”dei største ulikskapane”. På slutten av sognet er det ein uheldig mann som vekker ein drage til live. Og her døyr omsider Beowulf i armane til sin yngste medhjelper og ætling, Wiglaf. I teksten spør Wiglaf: ”Var det verdt det?” Beowulf spør så:” Vil dykk huske meg?” Wiglaf: ”Alltid.” Beowulf: ”Da var det verdt det.” I filmen vaknar draga til liv ved at ein tenar finner det saknande kongehornet. Her dør også omsider Beowulf, også her er Wiglaf ved hans side, men her har vi kjennskap til ham gjennom heile historia og han er like gamal som Beowulf. I tillegg er dragen Beowulfs eigen sønn, og dragen blir sendt av trollkjerringa. I sognet blir Beowulf begravd under ein stor haug, mens i filmen blir han sendt ut i ein brennande båt.

Grunnen til alle disse uliksapane kan tolkes på fleire måtar, men grunnen til dei, etter mi meining, er kva som er essensielt og kva folk tenkjer på idag. I tillegg til å gjere handlinga meir dramatisk og spennande er ting som utroskap, makt og penger meir essensielt idag enn det var på 700-talet da sognet blei skrive. I sognet handlar det meir om å skaffa seg eit namn og bli husket. Dette er sjølvsagt også viktig idag, men folk huskar ”dei gamle heltane” for de dei er uansett.