Arbeidslogg for fordypningstema

NAVN: Tarjei Bakken


TEMA: Adaptasjon, fra bok til film


PROBLEMSTILLING:

 Hvilke forskjeller finnes i handlingen og situasjoner i bok og film? Hvorfor er de der? Hvordan blir personene framstilt i film kontra bok? Har de noen utvikling i løpet av historien?

HVA JEG HAR GJORT

Det hele begynte i starten av denne terminen da vi skulle velge et tema for særemnet. Jeg var veldig usikker på hva jeg ville fordype meg i. Egentlig synes jeg filmsjangeren i seg selv virket interessant. I begynnelsen, den første måneden, var egentlig dette temaet mitt, det var filmsjangeren og dens virkemidler som jeg ville jobbe med og fordype meg i. Etter hvert oppdaget jeg likevel størrelsen rundt hele filmsjangeren og hvilke virkemidler som spilte inn, samt alle måtene de kunne virke inn på. Når jeg skjønte dette falt flere biter på plass. Jeg kunne rett og slett ikke velge et så stort og omfattende tema. Hva som skulle tas med og ikke ble en kjempebelastning som jeg, der og da, ikke følte meg kapabel til å håndtere. Hva som da skulle bli det nye tema var vanskelig. Jeg hadde allerede brukt lang tid på å velge det første temaet, samt finne stoff, før jeg forkastet det. Jeg ville holde meg innenfor noe som hadde med film og gjøre, men som ikke hadde et like bredt spekter i valgmuligheter. Etter mye om og men ble det adaptasjon. Utover i slutten av september og starten av oktober valgte jeg å fordype meg i adaptasjonen mellom «Harry Potter og Ildbegeret», bok og film. Dette var en fortelling jeg allerede kjente godt, hadde et godt forhold til og jeg følte det var flere problemstillinger jeg her kunne ta tak i. For endte gang begynte jeg dermed å lese den fjerde boka til JK Rowling om trollmannen Harry Potter. Den 26. September la jeg ut mine første tanker om problemstillinger til tema. Jeg tenkte da hovedsakelig på forskjeller og likheter innenfor handling og situasjoner. Senere har jeg også fylt på med hvordan personene forandrer seg og hvordan de blir framstilt i filmen kontra bok. Fra oktober leste jeg litt i boka nesten hver dag på senga. Det jeg da tenkte på var detaljer samt det helhetlige bildet i boka, slik at jeg kunne få en god oversikt over ting som kanskje kunne være annerledes i filmen. Underveis som jeg leste boka så jeg også filmen flere ganger. Jeg følte det kunne være smart med tanke på å se parallellene i handlingene mens stoffet fra boka fortsatt var ferskt. Jeg ble ferdig med boka i starten av desember. Mandag den 5. Desember så jeg filmen som en siste sjekk på at det ikke vare noe vesentlig jeg hadde glemt. På skolen i norsktimene på Mandag 5. begynte jeg å lage PPT-presentasjonen. Dette fortsatte jeg med på tirsdagen, samt at jeg begynte på et lite stikkordsark til selve framføringa i tilfelle jeg skulle få hjerneteppe når jeg står der oppe. Det siste jeg nå har gjort er da å skrive ferdig denne loggen



PLAN FOR TIDEN FRAMOVER

Nå er det jo bare tre dager til min framføring. Tiden framover vil nok derfor hovedsakelig gå med til å forberede powerpointen best mulig, fullføre stikkordsarket og gjøre meg så klar jeg kan til framføringa på fredag. I tillegg ville jeg kanskje måtte «skumme» over enkelte situasjoner i boka bare for å sjekke at det jeg har stemmer overens med bok og film. Utenom dette vil jeg nok bare gå gjennom presentasjonen, justere enkelte ting, før jeg bare må forberede meg mentalt fram mot fredag 9. desember.



PROBLEMER UNDERVEIS

I mitt tilfelle oppstod det flere problemer underveis. Jeg har allerede nevnt noen av de, med tanke på valg av tema osv. I tillegg til det jeg allerede har nevnt skal det sies at jeg egentlig ikke hadde lyst til å velge adaptasjon. Jeg trodde jo at det ville passe meg som «hånd i hanske», men ut ifra det jeg hørte virket det som brorparten av klassen også hadde valgt det som tema. Jeg satt faktisk langt om lenge å tenkte før jeg endelig bestemte meg for at jeg måtte ta adaptasjon, fristelsen var rett og slett for stor. Det neste problemet ble jo valg av bok og film. Hvilke skulle jeg velge? Her også brukte jeg noe tid på å tenke meg fram. Omsider måtte jeg nesten bare ta en av de historiene som faller hjertet mitt nærmest, nemlig en av de syv bøkene om Harry Potter. Det ble til slutt Ildbegeret. Da jeg nå hadde brukt en snau måned på å få valgt tema må jeg si at jeg følte et visst tidspress med tanke på «deadline-day». Men jeg anser meg selv som en ganske effektiv person og hadde derfor likevel god tro på at jeg skulle bli ferdig i tide. Underveis i løpet av Oktober-November begynte jeg likevel å bli litt nervøs. Plutselig oppstod det en hel del innleveringer, prøver og andre lekser som satte en stopper for særemnet og jeg glemte en stund hvor vesentlig det ville være for norskkarakteren. Jeg skal ikke legge skjul på at det hendte mer enn en gang jeg måtte sitte over midnatt for å gjøre ferdig enkelte oppgaver i fag som treningslære og – ledelse. Noe som gjorde saken enda mer problematisk var at jeg glemte boka hjemme da jeg sist uke var på samling. Heldigvis visste jeg at jeg ikke hadde mange sidene igjen og at det antakelig ville gå, men jeg skal ikke skyve under teppet at jeg var en tanke nervøs. Som du ser har jeg vært innom flere problematiske perioder, men likevel er jeg klar til framføring fredag 9. Desember 2011.

Faktaoppgaver til Henrik Ibsens "Gjengangere"

Oppgave 1

1.      Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjonssykdom som er forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen er nå relativt sjelden i Norge, og smitten importeres som regel fra utlandet. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige problemer. Den gode nyheten er at syfilis vanligvis kan helbredes med penicillin eller et annet antibiotikum. Smitte skjer vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Smittestedet er hovedsakelig i eller ved kjønnsorganene eller i munnen. 

Det kan være vanskelig å snakke om kjønnssykdommer i våre dager siden man ofte kan bli sett på som skitten eller smittefarlig, og dermed blir man sett på som ekkel og vil dermed ha mindre sjans for seksuell omgang. Det kan selvfølgelig være mange andre grunner til at folk ikke sier dette. En person som er diagnosert HIV-positiv, men har viruset under kontroll, og ikke lenger er smittefarlig vil jo likevel bli møtt med en skepsis i dagens samfunn. Mange tør antakelig ikke å være nær den personen.

I 2006 ble det meldt 65 tilfeller av primær, sekundær eller tidlig latent syfilis, mot 24 tilfeller i 2005.

Det er vanskelig å si om Osvald virkelig var syk, eller om han var hypokonder. Han levde et liv i Paris der han selvfølgelig kunne pådratt seg sykdommen. Han sa i teksetn at det var: “fedrenes synder”. Syfilis er ikke arvelig, så det kan vi utelukke. Væremåten til faren er mer arvelig og som kjent fløy han rundt å feide over alt han kunne finne. Derfor kan Osvald ha fulgt i farens fotspor og at han da pådro seg denne sykdommen. Noe som likevel gjør at vi ikke kan trekke noen konkret slutning er at Osvald vokste opp langt unna faren og moren sin. Han har derfor ikke sett på farens væremåte og kjenner bare faren gjennom morens brev. At han på den måten skal ha blitt som sin far er derfor for meg litt uforståelig.

Oppgave 2

2.      I Norge er det ulovlig med barmhjertighetsdrap og dødsønske. Likevel har mange jobbet siden 70-tallet med å legalisere det på folk som lider av en uhelbredelig sykdom. I nederland er det annerledes. Loven slår fast at eutanasi er tillatt når pasienten har bedt om det gjentatte ganger, når pasientens lidelser er utålelige og når legen på forhånd har rådført seg med en kollega. Legen må også rapportere dødsårsaken til kommunens gravferdsagent med relevante opplysninger etter loven om begravelse og kremering. Lovlig siden 2002.

Mitt forhold til barmhjertighetsdrap er blandet. Jeg tror det kommer helt an på situasjon og person om jeg ville utført det. Om en person som stod meg veldig nær hadde bedt om det, og virkelig hadde ønsket det, samt at personen hadde lidd under en uhelbredelig sykdom, tror jeg at jeg kunne utført det. Også i krig, om jeg hadde sett en person ligge og blødd til døde, om han hadde bedt meg om å gjøre ende på lidelsene hans, kunne jeg satt en kule i hodet hans. Men når alt dette er sagt synes jeg det er vanskelig å trekke noen konklusjon med tanke på dette. Det er vanskelig å si her og nå om jeg kunne gjort det, når jeg aldri har vært i denne situasjonen.

Kilder: Wikipedia.org

Bærekraftig Utvikling

Gula Gula – Mari Boine

Mari Boine er en samisk sanger og musiker som har modernisert den samiske folketonen med innslag av jazz og rock. Hun laget også musikken til den norske spillefilmen «Kautokeinoopprøret».

"Gula Gula" er den mest kjente sangen fra Mari Boines album med samme navn. Den kom ut i 1989. "Gula Gula" besitter en meget gripende tekst. Den handler om måten vi mennesker er med på å ødelegge moderjord på, og at det må ta slutt. Den sier: hør på våre forfedres stemmer. De spør hvorfor vi lar jorda bli forurenset, forgiftet og utslitt. De minner oss på hvor vi kommer fra. DE sier at jorda er vår mor, hvis vi dreper den, dør vi med den.

Jeg har valgt denne videoen av «Gula Gula»:  http://www.youtube.com/watch?v=QlIMqqd2nsU. Den viser på hvilken måte mennesker forurenser jorden på, og den gir spesielt innblikk i testing av våpen, og spesielt atomvåpen, under den kalde krigen. Samspillet mellom musikk og bilde er meget bra og det får oss til å tenke. Mari Boines smått magiske røst fører luller oss inn i en transe som gjør at ingenting blir viktigere enn det hun formidler. Selv om man ikke skjønner samisk, og ikke forstår teksten, skjønner man likevel hva den handler om i det store og hele. Vi føler medlidenhet og får en ekstra glød til å kjempe mot global oppvarming, samt sette en stopper for all forurensing av den sorten som blir framstilt i videoen.

Adaptasjon - HP og Ildbegeret

Jeg har valgt temaet adaptasjon, som betyr å overføre innholdet fra en tekst/bok/film o.l til en annen form. Her har jeg valgt å sammenligne boka og filmen "Harry Potter og Ildbegeret". Det jeg skal fokusere mye på i selve oppgaven vil være: Hvilke likheter og forskjeller finner vi mellom boka og filmen? Hva kan grunnen være til at de eventuelle endringene har funnet sted? Dette er bare et par av de problemstillingen jeg må ta hensyn til i denne oppgaven.

Norsk språk og dets ferd mot noe eget

Det norske språket er påvirket av flere andre språk. Det hele startet for om lag 1800 år siden, da det felles skandinaviske språket ”urnordisk”, er blitt funnet på runeinskripsjoner. 300 år senere ble det gjort forandringer i språket, ord ble forkortet osv. Disse forandringene utviklet seg videre til ”norrønt”. På grunn av vikingenes tokter hadde Norrønt store likheter med gammelengelsk, og forskjellene er minimale, omtrent som forskjellen på norsk og svensk i dag. Noen hundre år senere kommer unionstiden der skriftspråket i Norge naturlig nok blir dansk, grunnet at vi er ”under” Danmark. Men utover 17-1900 tallet begynte norske diktere å bruke særnorske ord, dette var begynnelsen på et eget skriftspråk. Midt på 1800-tallet var det en mann som het Ivar Aasen. Han reiste rundt og samlet særtrekk fra alle dialektene. I 1848 gav han ut en norsk grammatikkbok. Aasen regnes som grunnleggeren av det norske skriftspråket; nynorsk. Knud Knudsen kom med ideen om å lage et skriftspråk der vi stadig fornorsket dansk. Hvis du i dag ser på det norske skriftspråket bokmål vil du se flere likheter med det danske. I 1907 kom den første rettskrivningen på Knudsens prinsipper, kaldt bokmål. Knudsen regnes som bokmålets far. I nyere tid har språket stadig forandret seg. Vi har importert ord fra andre språk, og spesielt engelsk. Flere engelske ord finnes nå i norske ordbøker, og mange av ordene har også blitt fornorsket (baconà beiken). Det muntlige språket har forandret seg enormt det siste tiåret. Innvandring og stadig mer reising til varmere strøk har gitt det muntlige språket flere nye ord, og spesielt ungdom har tatt til seg ord og uttrykk fra andre språk. Du hører sjelden noen unge si; ”kult” lengre, det ordet ungdom bruker isteden er ofte det engelske ordet; ”nice”. Her har man mange eksempler, men å ta opp alle her ville tatt like lang tid som det tok Ivar Aasen å gå rundt og samle særtrekk fra alle dialektene. Dette er en kort oversikt over hvordan det norske språk har forandret seg opp igjennom årene, og vi kan takke flere av de ovenfor for det skriftspråket vi har i dag.

Romantikken og Wergelands "Norske revolusjon"

Romantikken

Romantikken er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom begynnelsen av 1800-tallet. Man kan ikke sette et rundt tall på når den tok slutt i og med at noen former av kulturen varte lengre enn andre.

Vi finner både ny og mer moderne kunst i romantikken, men først og fremst var den endringen i den litterære delen som har satt størst spor, og det er det jeg kommer til å legge vekt på.

I tiden før romantikken var det Gud som stod i sentrum av det nesten alt, men det skjedde en endring. I naturromantikken mener man at Gud finnes i alt, i trær, blomster og busker. En annen måte å tenke på var at Gud ikke lenger stod i sentrum, men at mennesket gjorde det. Disse tankene påvirket også litteraturen under romantikken og det som preget litteraturen var følelser, inspirasjon og frihet. Forfatterne hadde sans for det ekte og det opprinnelige, det naturlige. Dette gav ikke forfatterne mange temaer å velge i og temaet kjærlighet går ofte igjen. Men kjærligheten blir vektlagt annerledes enn det vi tenker på. Avstandsforelskelse og drømmer går ofte foran fysiske forhold.

Som nevnt tidligere stod også naturen sentralt under romantikken, og spesielt pga at man mente at Gud hadde bosatt seg i alt, ved hjelp av ånder og sjeler.

De litterære virkemidlene er ikke så ulike som de vi har i dag, selv om forfatterne ofte heller ville antyde enn å beskrive. Noen virkemidler som ofte ble brukt var symboler og metaforer, slik at du måtte lese mellom linjene for å forstå. Mange romantikere så på seg selv som noe midt mellom himmel og jord og det hissige bruket av det å si noe som betyr noe annet kan understreke dette. Det viktigste virkemidlet var kanskje likevel besjelinger som var ekstremt essensielt for å tilføre naturen kropp og sjel.

I Norge kom romantikken for alvor inn i samfunnet etter 1814. Selv om også ideene fra resten av Europa også stod sentralt, var det hovedsakelig nasjonalromantikken, jakten på det urnorske, som var viktigst. Du kjenner kanskje til Asbjørnsen og Moe? De dro landet rundt og samlet inn sagn og eventyr, fra bønder og andre på landsbygda, som hadde gått fra munn til munn i generasjoner. Disse ble gitt ut i flere eksemplarer slik at rikfolkene også kunne oppleve historiene.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland er en av de mest kjente norske dikterne gjennom tidene. Han ble født i Kristiansand den 17. Juni 1808. Wergeland var radikal og nyskapende. I motsetning til andre forfattere (eks Welhaven) skrev han det som lå ham på hjertet og brydde seg ikke om rim og rytme. Temaene hans var hovedsakelig kjærlighetsrelaterte. Henrik Wergeland fant stor inspirasjon i den sveitsisk-franske filosofen og lyrikeren Jean-Jacques Rousseau. Rousseau mente at barn var det viktigste i livet og at ”frihet” var viktig, han var blant filosofene hvis ideer inspirerte den franske revolusjon. Med frihet mener man her hovedsakelig folkesuvernenitetsprinsippet som går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv. Wergeland skrev flere større og mindre frihetsverk. I 1840 revolusjonerte han landet ved å gi ut den første samlingen med barnedikt.

Med andre ord har Wergeland tilført Norge en hel del. Vi kan godt si at han på en måte, som Rousseau i Franrike, startet en slags norsk revolusjon innenfor norsk litteratur, og selv om han døde så altfor tidlig i 1845 skrev han dikt og verker fram til han ikke lenger kunne bevege pennen.

William Shakespeare - Kongen av renessansen

Shakespeare ble født midt på 1500-tallet. Han var en forfatter, dramatiker og en fremragende skuespiller. Han betraktes som kanskje verdens fremste dramatiker. Shakespeare levde på 1500-1600tallet, altså under renessansen. Han er kjent for sine 38 skuespill og 154 sonetter, skuespillene var både komedier, tragedier, historiske skuespill og eventyr. Mest kjent er han kanskje likevel for sine romantiske tragedier. Alle kjenner verkene Romeo og Julie, Hamlet og Julius Caesar. Både Romeo og Julie og Hamlet har blitt filmatisert en eller flere ganger. Hans skuespill blir fortsatt dramatisert verden over den dag i dag. 

Kjenner dere noen av stykkene til Shakespeare?